Lykke

Dette kan gjerne bare høres klisjé ut, men jeg har lyst til å skrive det likevel. En dag vi lekte gjemsel på Akanisoa, tenkte jeg: dette er lykke! Og så tenkte jeg videre at det er de øyeblikkene som gjør at jeg ikke ville vært forruten dette oppholdet her på Solskinnsøya. Sånne øyeblikk er det mange av. Her kommer noen:

• Å sitte på et fint gjemmested i sola når man leker gjemsel med barna på barnehjemmet
• Å spille ”pennespillet” med noen av ungene på Akanisoa, og le masse hele tida fordi det er så stressende og ingen av oss får skrevet noenting.
• Å synge i koret foran ei fullstappa kirke og kunne sangene slik at æ bare kan leve meg inn i musikken.
• Å oppleve en ny kultur, komme til nye steder her på denne øya og se hvor forskjellig kulturen er de ulike stedene.
• Å sitte i lyset fra et stearinlys i et hus langt uti bushen sammen med Ifanadiana-koret og synge
• Å ha hatt en "samtale" på gassisk og føle at vi forsto hverandre.
• Å sitte ute i grasset og lage armbånd av garn sammen med en gjeng unger
• Å være på gudstjeneste og synge, danse og prise Gud sammen med brødre og søstre i troen (vi lever så forskjellige liv, under så ulike omstendigheter, men har det viktigste felles)
• Å le masse sammen med en gjeng fra Akanisoa (problemet er bare det at jeg tror jeg ler sammen med dem, mens de egentlig ler av latteren min. Etterpå spør de om det er slik man ler i Norge).
• Å sitte i en sofa, eller på gresset med en unge i hver armkrok og gjerne en som ordner håret mitt. Eller at jeg sitter å ordner håret til ei av de yngste jentene (Æ vil au ha afro!)