Akanisoa

Hvis noen har fått inntrykk av at det eneste jeg gjør er å gå på møter søndag formiddag, så skjønner jeg kanskje hvorfor det virker sånn. Men det er ikke sant. For ca. to uker siden, begynte jeg å jobbe på et barnehjem her i byen, som heter Akanisoa og er drevet av FLM (den gassisk lutherske kirke). Der bor det ca 20 unger på mellom 9 og 18 år. Min oppgave der er å leke med barna, lage hobbyting og tegne med dem. Ellers skal jeg være litt med på det som skjer, f.eks klesvask eller matlaging.

Da jeg skulle dit første gangen, var jeg litt stressa. Hadde vært og snakka med bestyreren sammen med Lilliann et par dager tidligere, men jeg hadde jo ikke fulgt med på veien da vi kjørte ut dit! :-P Og nå skulle jeg komme meg dit aleine… Hadde først tenkt å ta en kinga (motorsykkeltaxi) eller en sykkeltaxi, men det eneste jeg så var fulle sykkeltaxier og kingaer. Det var nok midt i morgenrushet. Ellers var det jo pousse-pousser (likner på sykkeltaxi, bare at sjåføren løper og drar den ”kjerra” du sitter i istedenfor å sykle), men det hadde jeg ikke så lyst til å ta. Til slutt fant jeg ut at jeg måtte ta taxi-be (minibuss). Jeg hadde fått beskjed av Lilliann hva stoppet het, så jeg spurte første bussen som kom om han skulle dit. Det skulle han.

Må innrømme at jeg var litt redd for at jeg ikke visste hvor jeg skulle av, hvordan det så ut der, så jeg spurte han som tok imot pengene om han kunne si ifra når vi var framme. Det er nemlig alltid en sjåfør og en ”billettør” (en som tar imot betaling, men vi får ikke billett) på taxi-been. Innen bykjernen koster det 300 aryary (mellom 1kr og 1,50) uansett hvor du skal. Og bussene går hele tiden. Himla greit å kjøre kollektivt! Men bussen venter ofte til den er fullt opp, før den kjører videre, så man burde ikke ha alt for dårlig tid. Det er nemlig om og gjøre og få stappa flest mulig inn:-P

Nok om kollektivtrafikken…

Da jeg kom til barnehjemmet, skulle jeg være sammen med 6 barn (på mellom 9 og 12 år). Vi brettet hunder og fugler. Alle ungene var veldig konsentrert da de brettet og fargela. Og det virket som de syntes det var gøy:-)

Jeg hadde laget en ”eksempelhund”. Den var hvit og svart. ”Det er ikke nok svartfarger!”, sa en av ungene. I den gassiske skolen blir man nemlig i stor grad lært opp til å ”herme” etter læreren og kopiere det han eller hun gjør. ”Men du kan jo f.eks fargelegge din hund brun”, sa jeg. ”Kan vi bruke akkurat de fargene vi vil?”, spurte en annen. Jeg svarte at selvfølgelig kunne de det. Etter å ha sett litt av den gassiske skolen, hvor kreativitet ikke er det som blir verdsatt høyest, var det sinnsykt gøy å se at alle ungene lagde ulike hunder: ei fargela sin rosa og rød, det var en hund med svart ansikt og lilla ører, en svart med små hvite flekker, en brun osv… For meg var det kjempegøy og se! Og jeg angret på at jeg ikke hadde med kamera og kunne ta bilde av alle kunstverkene.

Ellers har jeg vært med på markedet og laget mat (jeg har vel ikke laget så mye mat:-P Men vært med og smurt baguetter, vasket og kuttet opp salat) på barnehjemmet, brettet ting med ungene og lært ei av de voksne å brette biller, fisker, hatter og fugler, slik at hun kan det og kan hjelpe ungene når jeg har dratt. Og onsdag ettermiddag for en uke siden var vi rundt 15 unger og ungdommer som lekte gjemsel, beinleken, blunkeleken, stolleken og fruktsalat. Jeg tror jeg kommer til å trives på barnehjemmet og er allerede begynt å bli glad i ungene. De er en herlig gjeng:-)


Nå på mandag brettet jeg fugler, hatter og fisker med seks av ungene. Her er resultatet:-)

”Jesosy ny Mpandresy! Hallelujah?” – ”Jesus er vinneren! Halleluja?”

Pastoren: ”Jesus er vår Far!”
Forsamlingen: ”Amen!”
Pastoren: ”Jesus seiret over Satan på korset!”
Forsamlingen: ”Halleluja!”
Pastoren: ”Han er kongenes Konge og herrenes Herre! Halleluja?”
Forsamlingen: ”Halleluja!”

Det er søndagsmøte i en liten pinsemenighet ikke så langt fra Antsenakely (det lille markedet). Lokalet er et blikktak som står på noen staur med en presenning som yttervegg og veggene fra noen andre hus som resten av veggene. Trebenkene står rett på jordgulvet. Og bak talerstolen er det hengt opp noe blondestoff. Kirka er full av barn, unge, voksne og gamle. De fleste barna sitter foran. Pastoren er gira. Han går fram og tilbake, har et rikt kroppsspråk og prater generelt ganske høyt! Han snakker om at Jesus tok våre synder på korset og at på korset seiret Jesus over Satan en gang for alle! Jeg slår opp som best jeg kan i min norske Bibel og leser alle bibelstedene for å skjønne litt hva han snakker om. Men jeg skjønner bare enkelte ord og setninger jeg kan. Det blir talt utifra Kolosserne 2.13-15 og Hebreerne 2.14.

Etter hvert slår vi også opp i Matteus, Markus, Galaterne, 1 Petersbrev og 1 brev til Korinterne. Dama ved siden av meg er veldig hjelpsom. Hun hjelper meg å finne skriftstedene i Bibelen og numrene på sangene i sangboka. Det er hun som er grunnen til at jeg er her. Jeg traff henne helt tilfeldig (eller Gudfeldig?). Etter episoden med ”kapaen” min (som du kan lese om i forrige innlegg) var klokka over 10.00. Jeg hadde tenkt å gå i den lutherske kirka idag, men tenkte at nå var det sikkert fullt (hvis dere har lest tidligere innlegg så vet dere at den blir full nesten før tida, enda det faktisk er plass til mellom 2500 og 3000 mennesker og de har 3 gudstjenester!)

Da jeg akkurat hadde fått ordna skoen min, så jeg ei dame og en gutt. Jeg spurte henne: ”Vet du om ei kirke i nærheten?” ”Hvordan type kirke?”, spurte hun. ”Det er det samme”, svarte jeg. ”Bli med oss!”, sa hun ”Det er rett her borte. Vi holder på å bygge nye lokaler, men er ikke ferdige ennå og møtes her.”

Tilbake til møtet….
Vi blir flere ganger i løpet av talen bedt om å ta sidemannen i hånda og si forskjellige ting: ”Gud er vår Far!”, ”Jesus er vinneren!” og andre ting jeg ikke skjønner. Flere ganger i møtet er det bønn. Alle ber i kor: noen i tunger, andre på gassisk. De fleste står. Noen roper. Mange klapper. Noen løfter hendene. Når vi har bedt ei stund, blir det stille og vi setter oss. Vi synger flere sanger fra sangboka akkompagnert av et keyboard og ei ”afrika-tromme”. Folk klapper eller løfter hender, noen danser nesten mens de priser Gud. Midt i møtet er det en som har vitnesbyrd. Jeg vet ikke om han akkurat er blitt frelst eller hva han snakker om… Noen snakker om dåp. Skal han døpes seinere i dag?

På slutten er det forbønn. Nesten alle strømmer fram til talerstolen. Noen blir bedt for med håndspåleggelse, andre bare står der og ber selv. Nesten alle ber høyt.

Vi synger noen sanger og ber igjen til slutt. Når møtet er ferdig, er det flere som spør om jeg kommer igjen, enten i ettermiddag eller neste søndag. Og de sier jeg må gå der fast. Jeg svarer ”Kanskje”. Men sier at jeg går i den lutherske kirka og at jeg får se…

Jo flere kirker jeg går i, jo vanskeligere blir det hvor jeg skal gå neste gang. Uansett hvilken kirke jeg har vært i, så er folk utrolig koselige og hjelpsomme. Og folk spør om jeg vil komme på besøk hjem til dem.

Selvfølgelig er det lett å se at jeg er ny, skiller meg litt ut utseendemessig :-P Men jeg vil uansett skryte av alle damene jeg har sittet ved siden av i forskjellige kirker, enten det er i denne pinsemenigheten, FLM (den gassisk lutherske kirke), Jesosy Mamonjy eller den anglikanske kirke. Det er så sinnsykt viktig å bli godt mottatt når man er ny i en menighet! Tenk om vi kunne vært så imøtekommende i våre menigheter! Og tenk om vi kunne vært så imøtekommende overfor innvandrere i Norge!

Kapa

Jeg kjøpte meg nye ”kapa” (sandaler) på markedet tirsdag for litt over en uke siden. Alle (eller i hvert fall de fleste) har finere skotøy enn meg når vi er i kirka. Jeg som har råd burde i hvert fall ha skotøy som er noenlunde. De flippfloppene jeg har gått med siden jeg kom hit, begynner å bli litt slitt kan du si, og pynta er de ikke! Jeg kjøpte noen med høye hæler for en stund siden. Men meg og høye hæler er en dårlig kombinasjon :-P Der er mi kommende svigerinne i en helt annen klasse… ho kan gå med høye hæler også til hverdags! Er det mulig!

Men tilbake til ”kapaene”. Jeg finner ingen sko på markedet som jeg liker. Er ikke så glad i så mye dilldall… eller jall på skoene og så vil jeg som sagt ikke ha høy hæl :-P Fant noen som var greie, men kanskje litt enkle. Dyre var de ikke! (kosta mellom 15 og 20kr) Må kanskje finne meg noen mer pynta (flate) sko etter hvert…

Uansett, pointet var at jeg skulle bruke skoene for første gang på søndag. Da jeg hadde gått sånn ca fire kvartaler løsna ”båndet” som er mellom tærne på den ene skoen:-P (det samme skjedde forresten også i Ifanadiana med noen sko som var en god del dyrere og ikke var kjøpt på markedet). Og da var det jo umulig å gå med dem! Fantastisk kvalitet:-P Jeg gikk inn i ei sidegate på et barbein og en sko. Der prøvde jeg å feste den, men umulig:-P Jeg hørte at noen av mennene rett borti gata lo, og så kom en bort til meg og spurte om han kunne hjelpe meg. ”Det går fint!”, sa jeg. ”Men den er jo ødelagt”, svarte han. ”Skal jeg fikse den?”. ”Nå?”, spurte jeg. ”Hvor mye koster det?”. ”2000 aryary” (Mellom 6 og 8 kr), svarte han. ”Bli med meg!” jeg ble med inn i ei sidegate og der åpna han skomakerverkstedet sitt, som egentlig var stengt (det var jo tross alt søndag). Og så sydde han begge skoene mine, slik at den andre heller ikke skulle bli ødelagt. Tror Gud sendte ham akkurat da (kan jo ikke få kjøpt sko på en søndag. Og det føles ikke helt bra å gå fram til kollekten uten sko, når folk vet jeg har god råd. Dessuten er det ikke så digg å gå barbeint i gatene her).

På Madagaskar kan man fikse på alt. Jeg visste ikke at man kunne gå til skomakeren med sånn type sko, men jo da! Tror vi i vårt forbrukersamfunn har en del å lære av det…

Alahady maraina (Søndag morgen)

Synes du det er tidlig å skulle på møte søndag formiddag kl 11.00? Det er det ikke! For all del får du lov til å synes det er tidlig også etter du har lest dette innlegget, men jeg tror Norge er et av de landene ”formiddagsmøtene” (eventuelt ”morgenmøtene”) begynner seinest.

Da jeg var i Kongo, pleide møtene å begynne kl 8 og 9, så vidt jeg husker. I kjerka i Ifanadiana begynner møtene kl 9. Og i den store lutherske kjerka her i Antsirabe er det gudstjeneste kl 06.00 og 10.00. På lørdag snakket jeg med François (en fransk volontør som underviser fransk på en luthersk skole her i byen). Vi snakket om å gå på møte i den store lutherske kjerka rett borti her. Han sa han ofte gikk på møte kl.6. Jeg mente at det hørtes litt tidlig ut, men sa jeg ble med på den tidlige gudstjenesten.

Da jeg sto opp neste morgen mellom kl.5 og halv 6, var det fortsatt tussmørkt ute, og kanskje en smule tiltak og stå opp:-P Men kunsten er bare å komme ut av senga, så går det som regel bra;-)

Jeg kom til kirka ca fem over seks, da var dørene allerede lukket. Vi sto en hel gjeng utenfor og venta. Jeg hadde trodd at denne tidlige gudstjenesten var for spesielt interesserte, men tydeligvis ikke! Da de åpna dørene igjen slapp ikke alle inn, det var fullt! Her bør det nevnes at kirka har i hvert fall plass til 1500 mennesker. (jeg er utrolig dårlig til å se hvor mange folk det er plass til, men denne kirka er større enn Domkirka i Kristiansand, hvis det sier noen noe). Jeg var en av de som måtte opp på galleriet. Men da jeg kom opp der, var det også fullt! Heldigvis var jeg en av de heldige som fikk sitteplass. Det var ”vekkelsesmøte” (se innlegg: Antsirabe), så i dag kunne vi få forbønn, digg!

I nitida var møte ferdig. Jeg hadde lyst til å gå på møte i ei annen kirke også og begynte å gå i sidegatene rundt ”Antsena kely” (”det lille markedet”), men jeg så ingen kirker. Var ikke så frimodig til å spørre folk heller. Hadde nesten gitt opp, da jeg så noen med bibel gå inn en sidevei. Jeg fulgte etter, og endte opp foran ei anglikansk kirke. Jeg spurte ei jente om det var møte og når det hadde begynt.. hun sa det begynte kl 9 (kokka var nå 10). Men jeg snek meg inn på nest bakerste benk. Denne kirka var ikke så stor. Kanskje det var 200-300 mennesker (aner ikke!) Hvis noen leste det forrige innlegget, og tenkte at Jesosy Mamonjy er en sekt fordi damene går med skaut, så kan jeg informere om at mange av damene hadde skaut også i den anglikanske kirka (og hvem vil påstå at Den anglikanske kirke er sekterisk?!). Men her hadde alle veldig tynne, blondete eller gjennomsiktige hvite eller svarte ”slør”. Og da det var nattverd, tok alle damene på seg skaut. På en måte lignet kirka en del på den lutherske, men det var mye mer fellesbønner her som alle sa i kor (ikke så lett å følge med på, når man ikke er så stø i å lese gassisk fort:-P). Og før nattverden drev presten og en annen mann og veivet hendene fram og tilbake over vinen og brødet, mens de ba eller siterte skriften (jeg vet ikke hva de sa pga mine dårlige gassiskkunnskaper). Og så gikk de ned på kne mange ganger. Imens ringte noen med en bjelle (fikk nesten assosiasjoner til da jeg var på møte i en russisk ortodoks kirke i Norge, men det var bare under selve nattverden).

På slutten av møtet samlet hele menigheten seg rundt en familie. De hadde akkurat mistet et familiemedlem. Presten sa en del og så sang vi en sang. Hun som satt vedsiden av meg sa at menigheten skulle vise sympati med familien. Etterpå tok alle menighetsmedlemmene hver av personene i denne familien i hånden.

Det var noen av mine opplevelser sist søndag.

Hvis noen vet om menigheter i Antsirabe rundt Antsena kely, Tsena Asabotsy, den norske skolen og omegn er det bare og fortelle meg! Tar gjerne imot forslag;)

Jesosy Mamonjy (betyr: Jesus Frelser)

NMS har kommet med retningslinjer for ”blogg-skriving” Det er i den sammenheng viktig for meg å si at det jeg skriver er mitt ansvar og ikke nødvendigvis representerer NMS sitt syn.

Her på Madagaskar er det slik at den lutherske-, den reformerte-, den katolske- og den anglikanske kirke samarbeider noe. De har av og til økumeniske møter og de godkjenner hverandre som kristne kirker. Alle andre kirker blir av disse fire kirkene sett på som sekter. Dette jeg skriver er ikke ment som kritikk, men tror det er viktig å ha denne informasjonen i bakhodet når dere leser videre. Det er også viktig for meg å nevne at bare for en generasjon siden i Norge hadde mange lutheranere og pinsevenner tjukt av fordommer mot hverandre, og det finnes nok av fordommer hos enkelte fortsatt…

Det at alle andre kirkesamfunn blir sett på som sekter, har gjort at f.eks da jeg bodde i Ifanadiana gikk jeg bare i den lutherske kirka. Jeg bodde ikke så lenge der og ville ikke støte noen. Dessuten var jeg jo med i koret i kirka, og ville være med å synge på gudstjenestene. Og så er det jo tross alt FLM (eller NMS) jeg jobber for.

Men jeg har hele tida hatt lyst til å se litt mer av kristenheten på Madagaskar enn bare FLM (Fiangonana Loterana Malagasy, Den Gassisk Lutherske kirke). Da jeg kom opp hit til Antsirabe tenkte jeg ”nytt sted - nye muligheter”. Jeg har lest et sted at det er Madagaskars tredje største by, så jeg tenkte at her kunne jeg gli litt mer inn i mengden og ikke bli lagt merke til (i motsetning til i lille Ifanadiana). Omtrent ingen ville vite hvor jeg var på møte.

Første søndagen jeg var her, bestemte jeg meg for å gå i en eller annen kirke (visste ikke hvilken). Men den eneste kirken jeg hadde sett utenom den lutherske og den katolske, var Jesosy Mamonjy (jeg hadde hørt at det var en type pinsemenighet). Jeg visste ikke når det var møte eller noenting, men jeg tenkte at jeg gikk mot den kirka og hvis jeg så en annen kirke på veien, kunne jeg eventuelt gå på møte der…

Klokka halv ni gikk jeg ut i byen. Det er en helt spesiell opplevelse å gå i Antsirabes gater en søndag morgen/formiddag. Det er tjukt av stivpynta folk med bibel og sangbok under armen på vei mot ei eller annen kirke. Jeg bestemte meg for å følge strømmen. Men folk gikk alle veier. Og da jeg hadde gått forbi markedet hadde jeg fortsatt ikke sett noen kirker (de ligger sikkert inn i sidegatene). Jeg endte opp utenfor Jesosy Mamonjy. Men der så det temmelig tomt ut. Det var rett før jeg gikk hjemover igjen. Da så jeg plutselig ei dame som gikk opp til kirka og ei annen som fortsatt stod utenfor porten. Jeg tok mot til meg, gikk bort og spurte om hun pleide å gå på møte i denne kirken. ”Ja”, svarte hun. ”Velkommen, møtet begynner om en halvtime, men du kan bare gå inn!”. Det var ei stor kirke. Jeg kikket inn den første døra jeg kom til. Der lå allerede folk på kne i benkeradene og ba. Damene på den ene sida og mennene på den andre. Det første jeg la merke til var at alle damene hadde skaut på hodet. Å nei!, tenkte jeg. Jeg gikk ut og sa til dama jeg hadde snakket med at jeg ikke hadde med meg noe å dekke hodet med. Men hun svarte at det ikke gjorde noe.

Jeg tror jeg ble sittende midt mellom ei mor og ei datter. Dattera hadde en baby og en litt eldre sønn. Både mora og dattera var kjempehjelpsomme når jeg skulle slå opp på alle bibelstedene. Og jeg fikk se i sangboka med dattera.

Jeg følte det var litt sånn type gammeldags karismatisk menighet. Alle sa ”amen!” og ”halleluja!” samtidig, og midt i møtet var det ned å knele i benken og be. Og pastoren var så energisk at han nesten sto og hoppa på talerstolen. Men det som var sinnsykt digg, var at det flere ganger var ”fellesbønn”, slik at alle ba høyt samtidig. Da kunne jeg be til Gud på norsk, få øst ut hjertet mitt, og dessuten føle meg litt deltagende i møtet. Det var også veldig deilig at det var lov til å klappe og løfte hendene.

På slutten av møtet var først alle de voksne mennene, så alle de unge mennene, så alle de voksne damene og til slutt alle de unge kvinnene oppe og sang foran menigheten. Da det var de unge kvinnenes tur, pushet damene i benkeraden meg, og plutselig sto jeg på plattformen sammen med alle jentene i menigheten og sang en sang fra sangboka jeg aldri hadde hørt før… Man får gjort litt ting på sparket her på Madagaskar…

Da jeg gikk på markedet forrige uke møtte jeg flere som spurte om de ikke hadde sett meg i Jesosy Mamonjy, og så lurte de på om jeg kom tilbake på møte neste søndag. Og jeg som tenkte at jeg kunne være anonym i denne byen :-P

Nå på søndag var jeg igjen på møte i Jesosy Mamonjy, denne ganga med skaut;- ) Jeg hadde tenkt å være en anonym møtegjenger, men den gang ei! Plutselig hørte jeg at ho dama som ledet i bønn sa at her var det en engelsktalende utlending, så hvis noen kunne oversette for henne var det fint. Ble litt flau ja! Men det var jo luksus å få oversatt prekenen og tom. sangene, så jeg kunne få litt mer åndelig utbytte av møtet! Pastoren talte om at Jesus er kongenes Konge og at vi er hans ambassadører der vi er.

Da møtet nesten var slutt henvendte pastoren seg plutselig til meg fra talerstolen på gassisk. Han takket for at jeg kom i menigheten og sa jeg var velkommen tilbake osv. Plutselig sa tolken min: ”Og hvis du vil si noe om hvordan du synes møte har vært og hvordan du trives her, så er du velkommen til å gjøre det.”. Jeg ble litt overrasket kan du si! Jeg lurte på om jeg hadde misforstått og spurte: ”Nå?”. Hun svarte at vi bare skulle synge en sang først og så kunne vi gå opp. Hun skulle tolke.

Så der sto jeg plutselig på talerstolen, foran hele menigheten på mangehundre mennesker og takket for at de tok så godt i mot meg og sa at det er kjempeviktig at vi blir minnet om at vi er Jesu ambassadører der vi er. Jommen sa jeg anonym! Nå vet sikkert hele Antsirabe hvor jeg var på møte forrige søndag:-P

Den siste tida i Ifanadiana

Friminutt på skolen. Det er dødla varmt i Ifanadiana på sommeren, så alle vil leke i skyggen. Her hopper de bla. paradis og klinker med klinkekuler.

Disiplin: Etter friminuttet er det oppstilling før noen kan gå inn i klasserommet.

Noen av elevene i en av engelskklassene "mine".

Noen av barna i en av førskoleklassene.

Noen av ungene i førskolen.

Adresseendring

Har som sagt fløtta te storbyen.

Min nye adresse er:
Sekoly Norveziana
Lalana Stavanger
B.P. 49
110 Antsirabe
Madagascar

Nyhetsoppdatering

Noen har kanskje fått med seg at det har vært politiske uroligheter på Madagaskar i det siste...

Her i Antsirabe er d rolig nå. Jeg har ikke merket noenting. Her har d ikke vært demonstrasjoner på lenge såvidt jeg vet...

Så her går alt sin gang. Bortsett fra at Magro (stort varehus) ble brent ned og at Shoprite (stor matbutikk) pluss noen andre butikker ble plyndret for litt over en måned siden. Disse er ikke oppe og går.

Men etter brennigen og plyndringen har det vært helt rolig.

Hvis noen er interessert i nyheter om den politiske situasjonen, blir nyheter på norsk oppdatert nesten hver dag på:
http://www.madagaskar.no/madagaskarnytt.php

Men det er altså viktig for meg å si at det nå lenge har vært rolig her i Antsirabe. Og at det fortsatt er d!

Flytting

Det har skjedd mye siden sist jeg skreiv. Er jo ikke så flink til å oppdatere:-P For et par uker siden flytta jeg fra Ifanadiana. Det var veldig trist. Skulle gjerne bodd der lenger! Følte jeg begynte å komme inn i koret og i arbeidet mitt på skolen. Dessuten kan jeg ikke få skrytt nok av den nydelige naturen der! ;) Men familien Våje skulle flytte, og da måtte jeg også flytte.

I uke 8 var det misjonærmøte. Da møttes alle de norske og danske madagaskarmisjonærene her på Antsirabe til foredrag og fagdager. Det var veldig koselig å møte hele gjengen. Preben hadde jeg ikke sett siden november, så det var stas å møte ham:) Dessuten er det fire studenter fra Hald Internasjonale Senter som jobber i Tana (Antananarivo). De var også her. Det var veldig koselig:) Guttene bodde hos Preben og jentene hos meg. Vi hadde litte granne opplegg for misjonærbarna, og ellers var vi med på foredragene sammen med misjonærene. Det var spennende.

Og så hadde vi bla en lovsangskveld. Det var sinnsykt digg å bare kunne be og lovsynge sammen! Det er noe av det jeg savner mest her nede!

Hald-folkene dro på onsdag og Preben på torsdag…. Så nå er det ganske stille i huset:-P Men heldigvis er det en DTS (Disippeltreningsskole) fra Tana som har outreach (praksis) her i Antsirabe. Hun som er stab der er norsk. Så på søndag møtte jeg henne. D var koselig:-)

Denne uka holder jeg på å finne ut hva jeg skal jobbe med resten av tida her. I dag har jeg og Lilliann vært på Akanisoa (et barnehjem her i Antsirabe) og snakka med sjefen der. Jeg skal i hvert fall jobbe noe der… Og så får vi se hva som skjer… Arnhild, Preben, Ingrid og meg ved Andraikiba (innsjø utenfor Antsirabe). Britt og Nils tok med hald-folkene, noen fredskorpsfolk + Preben og meg dit. Veldig koslig:) Forresten er det Arnhild sitt bilde... Håper det er greit jeg brukte det Arnhild!?