Akanisoa

Hvis noen har fått inntrykk av at det eneste jeg gjør er å gå på møter søndag formiddag, så skjønner jeg kanskje hvorfor det virker sånn. Men det er ikke sant. For ca. to uker siden, begynte jeg å jobbe på et barnehjem her i byen, som heter Akanisoa og er drevet av FLM (den gassisk lutherske kirke). Der bor det ca 20 unger på mellom 9 og 18 år. Min oppgave der er å leke med barna, lage hobbyting og tegne med dem. Ellers skal jeg være litt med på det som skjer, f.eks klesvask eller matlaging.

Da jeg skulle dit første gangen, var jeg litt stressa. Hadde vært og snakka med bestyreren sammen med Lilliann et par dager tidligere, men jeg hadde jo ikke fulgt med på veien da vi kjørte ut dit! :-P Og nå skulle jeg komme meg dit aleine… Hadde først tenkt å ta en kinga (motorsykkeltaxi) eller en sykkeltaxi, men det eneste jeg så var fulle sykkeltaxier og kingaer. Det var nok midt i morgenrushet. Ellers var det jo pousse-pousser (likner på sykkeltaxi, bare at sjåføren løper og drar den ”kjerra” du sitter i istedenfor å sykle), men det hadde jeg ikke så lyst til å ta. Til slutt fant jeg ut at jeg måtte ta taxi-be (minibuss). Jeg hadde fått beskjed av Lilliann hva stoppet het, så jeg spurte første bussen som kom om han skulle dit. Det skulle han.

Må innrømme at jeg var litt redd for at jeg ikke visste hvor jeg skulle av, hvordan det så ut der, så jeg spurte han som tok imot pengene om han kunne si ifra når vi var framme. Det er nemlig alltid en sjåfør og en ”billettør” (en som tar imot betaling, men vi får ikke billett) på taxi-been. Innen bykjernen koster det 300 aryary (mellom 1kr og 1,50) uansett hvor du skal. Og bussene går hele tiden. Himla greit å kjøre kollektivt! Men bussen venter ofte til den er fullt opp, før den kjører videre, så man burde ikke ha alt for dårlig tid. Det er nemlig om og gjøre og få stappa flest mulig inn:-P

Nok om kollektivtrafikken…

Da jeg kom til barnehjemmet, skulle jeg være sammen med 6 barn (på mellom 9 og 12 år). Vi brettet hunder og fugler. Alle ungene var veldig konsentrert da de brettet og fargela. Og det virket som de syntes det var gøy:-)

Jeg hadde laget en ”eksempelhund”. Den var hvit og svart. ”Det er ikke nok svartfarger!”, sa en av ungene. I den gassiske skolen blir man nemlig i stor grad lært opp til å ”herme” etter læreren og kopiere det han eller hun gjør. ”Men du kan jo f.eks fargelegge din hund brun”, sa jeg. ”Kan vi bruke akkurat de fargene vi vil?”, spurte en annen. Jeg svarte at selvfølgelig kunne de det. Etter å ha sett litt av den gassiske skolen, hvor kreativitet ikke er det som blir verdsatt høyest, var det sinnsykt gøy å se at alle ungene lagde ulike hunder: ei fargela sin rosa og rød, det var en hund med svart ansikt og lilla ører, en svart med små hvite flekker, en brun osv… For meg var det kjempegøy og se! Og jeg angret på at jeg ikke hadde med kamera og kunne ta bilde av alle kunstverkene.

Ellers har jeg vært med på markedet og laget mat (jeg har vel ikke laget så mye mat:-P Men vært med og smurt baguetter, vasket og kuttet opp salat) på barnehjemmet, brettet ting med ungene og lært ei av de voksne å brette biller, fisker, hatter og fugler, slik at hun kan det og kan hjelpe ungene når jeg har dratt. Og onsdag ettermiddag for en uke siden var vi rundt 15 unger og ungdommer som lekte gjemsel, beinleken, blunkeleken, stolleken og fruktsalat. Jeg tror jeg kommer til å trives på barnehjemmet og er allerede begynt å bli glad i ungene. De er en herlig gjeng:-)


Nå på mandag brettet jeg fugler, hatter og fisker med seks av ungene. Her er resultatet:-)