”Jesosy ny Mpandresy! Hallelujah?” – ”Jesus er vinneren! Halleluja?”

Pastoren: ”Jesus er vår Far!”
Forsamlingen: ”Amen!”
Pastoren: ”Jesus seiret over Satan på korset!”
Forsamlingen: ”Halleluja!”
Pastoren: ”Han er kongenes Konge og herrenes Herre! Halleluja?”
Forsamlingen: ”Halleluja!”

Det er søndagsmøte i en liten pinsemenighet ikke så langt fra Antsenakely (det lille markedet). Lokalet er et blikktak som står på noen staur med en presenning som yttervegg og veggene fra noen andre hus som resten av veggene. Trebenkene står rett på jordgulvet. Og bak talerstolen er det hengt opp noe blondestoff. Kirka er full av barn, unge, voksne og gamle. De fleste barna sitter foran. Pastoren er gira. Han går fram og tilbake, har et rikt kroppsspråk og prater generelt ganske høyt! Han snakker om at Jesus tok våre synder på korset og at på korset seiret Jesus over Satan en gang for alle! Jeg slår opp som best jeg kan i min norske Bibel og leser alle bibelstedene for å skjønne litt hva han snakker om. Men jeg skjønner bare enkelte ord og setninger jeg kan. Det blir talt utifra Kolosserne 2.13-15 og Hebreerne 2.14.

Etter hvert slår vi også opp i Matteus, Markus, Galaterne, 1 Petersbrev og 1 brev til Korinterne. Dama ved siden av meg er veldig hjelpsom. Hun hjelper meg å finne skriftstedene i Bibelen og numrene på sangene i sangboka. Det er hun som er grunnen til at jeg er her. Jeg traff henne helt tilfeldig (eller Gudfeldig?). Etter episoden med ”kapaen” min (som du kan lese om i forrige innlegg) var klokka over 10.00. Jeg hadde tenkt å gå i den lutherske kirka idag, men tenkte at nå var det sikkert fullt (hvis dere har lest tidligere innlegg så vet dere at den blir full nesten før tida, enda det faktisk er plass til mellom 2500 og 3000 mennesker og de har 3 gudstjenester!)

Da jeg akkurat hadde fått ordna skoen min, så jeg ei dame og en gutt. Jeg spurte henne: ”Vet du om ei kirke i nærheten?” ”Hvordan type kirke?”, spurte hun. ”Det er det samme”, svarte jeg. ”Bli med oss!”, sa hun ”Det er rett her borte. Vi holder på å bygge nye lokaler, men er ikke ferdige ennå og møtes her.”

Tilbake til møtet….
Vi blir flere ganger i løpet av talen bedt om å ta sidemannen i hånda og si forskjellige ting: ”Gud er vår Far!”, ”Jesus er vinneren!” og andre ting jeg ikke skjønner. Flere ganger i møtet er det bønn. Alle ber i kor: noen i tunger, andre på gassisk. De fleste står. Noen roper. Mange klapper. Noen løfter hendene. Når vi har bedt ei stund, blir det stille og vi setter oss. Vi synger flere sanger fra sangboka akkompagnert av et keyboard og ei ”afrika-tromme”. Folk klapper eller løfter hender, noen danser nesten mens de priser Gud. Midt i møtet er det en som har vitnesbyrd. Jeg vet ikke om han akkurat er blitt frelst eller hva han snakker om… Noen snakker om dåp. Skal han døpes seinere i dag?

På slutten er det forbønn. Nesten alle strømmer fram til talerstolen. Noen blir bedt for med håndspåleggelse, andre bare står der og ber selv. Nesten alle ber høyt.

Vi synger noen sanger og ber igjen til slutt. Når møtet er ferdig, er det flere som spør om jeg kommer igjen, enten i ettermiddag eller neste søndag. Og de sier jeg må gå der fast. Jeg svarer ”Kanskje”. Men sier at jeg går i den lutherske kirka og at jeg får se…

Jo flere kirker jeg går i, jo vanskeligere blir det hvor jeg skal gå neste gang. Uansett hvilken kirke jeg har vært i, så er folk utrolig koselige og hjelpsomme. Og folk spør om jeg vil komme på besøk hjem til dem.

Selvfølgelig er det lett å se at jeg er ny, skiller meg litt ut utseendemessig :-P Men jeg vil uansett skryte av alle damene jeg har sittet ved siden av i forskjellige kirker, enten det er i denne pinsemenigheten, FLM (den gassisk lutherske kirke), Jesosy Mamonjy eller den anglikanske kirke. Det er så sinnsykt viktig å bli godt mottatt når man er ny i en menighet! Tenk om vi kunne vært så imøtekommende i våre menigheter! Og tenk om vi kunne vært så imøtekommende overfor innvandrere i Norge!