Paska (påske)

Dette innlegget ble egentlig skrevet forrige uke, men så ble jeg syk og orket ikke gå opp i et annet hus for å legge det ut, men her kommer det:

Forrige uke var det skoleferie her, akkurat som i Norge. Barna på Akanisoa (barnehjemmet jeg jobber på) hadde selvfølgelig også påskeferie. Det er faktisk ferie denne uka også. Siden barna er hjemme hele dagen, kan jeg være mer på barnehjemmet. Jeg har vært med på det som skjer der, noe jeg tror har vært veldig bra for å bli bedre kjent med barna der. Forrige mandag jobbet vi f.eks litt i hagen, på skjærtorsdag var vi i kjerka, ellers har vi spilt Uno, Domino og steinspill. Vi har lekt forskjellige leker som gjemsel, hauk og due, stiv heks, avisleken osv… I tilegg har jeg hatt litt ”påskeverksted” (er det noe som heter det?) med dem. Det er så gøy å se at de er så kreative! Som jeg har nevnt i tidligere innlegg, er ikke kreativitet det som blir prioritert mest i den gassiske skolen, rettere sagt går alt ut på å kopiere læreren. Men her er mange av ungene kreative, selv om jeg ikke oppfordrer spesielt til det en gang! Jeg kan ha lagd en eksempelkylling, men noen finner ut at de vil klippe ut vinger i tilegg, eller de klipper ut kreppapiret på en annen måte og lager et stilig mønster, eller de gir kyllingen et ”smykke” av papir i forskjellige farger:-) Da blir ”kunst og håndverkslæreren” (det vil si Frøken Avtjern) glad;-)

Det er også gøy å se at tom de store guttene er kjempekonsentrert og ser ut som de liker å lage ting:-)

Jeg spiste også middag på Akanisoa hver dag forrige uke, så jeg følte jeg var en del av gjengen der.

Her kommer noen bilder av det vi har lagd (klikk på bildene for å få de større):

Påskekyllinger

Her henger påskeharene på rekke og rad

Flere påskeharer

"Påskehøner". Er d noe som heter det?

"Kreppapirroser" (krepp-papir-roser)

Jeg synes det er gøy når de lager så fine ting:) Er de ikke flinke?

På Madagaskar er påske tydeligvis veldig stort. Og Antsirabe er visst ”påskebyen”. Det kommer folk fra Tana og andre byer for å feire påske her. Siden skjærtorsdag har vi merket at det er mye folk i byen. Rett utenfor den norske misjonsstasjonen har det vært tivoli og blitt spilt høy musikk fra kl 7 om morraen, til kl 1 om natta. 2 påskedag er ”den store turdagen”. Det er tradisjon å dra på piknik, eller bare gå i byen. Det er satt opp masse boder og spisesteder for anledningen.

Ungene på barnehjemmet ble delt inn i tre grupper, og så gikk vi tur til byen. Vi gikk rundt, så på livet, kikket i butikkene, på tivoliet osv. Alle ungene hadde fått litt penger de kunne kjøpe det de ville for.

Her er et par bilder:Det var masse folk i byen. Er ikke så lett å se her, men hvis dere ser til høyre i bildet er d ganske masse folk. Og slik var d oppover heile gata - tett i tett. (Angrer på at æ ikke tok flere bilder i folkemengden)

Litt mer Atsirabe

Jentene har tatt en pust i bakken utenfor posten

Noen av jentene

Noen av guttene

You led me to the cross

Ble inspirert av å lese på bloggen til Sandra. Det er jo faktisk påske. Jesus døde for meg og for deg! Men det slutta ikke der: Grava er tom! Så her kommer en sangtekst av Matt Redman:

You led me to the cross
And I saw the face of mercy in that place of love
You opened up my eyes
To believe Your sweet salvation
Where I'd been so blind
Now that I'm living in Your all forgiving love
My every road leads to the cross

Jesus, keep me near the cross
I won't forget the love You've shown
Saviour, teach me of the cross
I won't forget the love
I won't forget the love You've shown

And there's an empty tomb
That tells me of Your resurrection and my life in You
The stone lies rolled away
Nothing but those folded grave clothes
Where Your body lay
Now that I'm living as a risen child of God
My every road leads to the cross

Jesus, keep me near the cross
I won't forget the love You've shown
Saviour, teach me of the cross
I won't forget the love
I won't forget the love You've shown

Bilder fra Mahajanga og omegn

For et par innlegg siden skrev jeg bla. om en tur til Mahajanga og en landsby et par timer i båt derfra. Her kommer bildene (Trykk på bildene for å få de større):

Mahajanga - nede ved sjøen

Ny ranomasina (sjøen)!

Fifi lager grillspyd. Turen vår ble jo utsatt og utsatt, så her spiste vi faktisk kvelds tre ganger i løpet av uka, hehe. God mat og god stemning, billig, og utsikt utover sjøen (men d er andre veien enn blidet er tatt)

Jens og Øyvin

Men heisann, ei vinkekrabbe (er d ikke det de heter?)!

Vi hadde stranda praktisk talt for oss sjøl!

Lakana, typisk seilbåt som alle fiskere her bruker

Fancy natur rett innforbi stranda.


Ut mot havet...

Shalom-tunet

Så bar det ut på tur....

Stranda i landsbyen vi besøkte.

Virket som folk her tok livet "moramora" (med ro).

Men for all del, her er d en som står og arbeider på båten sin

Geiter på stranda

Doktera (doktoren i Shalom-prosjektet) tar bilde av Øyvin som klatrer i ei palme

Øyvin på vei mot toppen

Gjengen jeg var på tur med (utenom han som kjørte båten): 1stk doktor, 1stk muslimsk tidligere landsbyleder (tror han var det), 1stk kristen evangelist og 2stk haldstudenter - for en gjeng! :)

Vi skal kjøpe fisk til middag. Her står gjengen (bla Samuel (han som kjørte båten da vi dro til denne landsbyen, er fisker såvidt jeg vet og har peiling på fisk), evangelisten og doktera (doktoren i Shalom-prosjektet)) og skal bestemme åssen fisk vi skal kjøpe.

De utvalgte fiskene = middagen og kveldsen vår (7 kilo fisk! Nok til flere måltider til mange folk)

Her blir maten tilberedt. Det var sinnsykt god mat!! Ho nærmeste er kona til legen i landsbyen. D var hos dem vi overnatta. Sakalava-folket (stammen som bor rundt Mahajanga) bruker ansiktsmaske for å beskytte seg mot sola.

Legekontoret

Den lokale kjerka

Damer utenfor den lokale moskeen

Litt av bebyggelsen

Solnedgang

Bilder fra Antsirabe og Tritriva

Arnhild og Øyvind baker eplekake. Frøken Avtjern tusta mer eller mindre rundt seg sjøl og var ikke til så mye hjelp, hehe ;-P

Ute og spiser på "Chez Jenny" med en del av misjonærene. Koselig plass, koselige folk og digg mat:)

På sykkeltur. Her ved Andraikiba (en innsjø utenfor Antsirabe), på vei til Tritriva (vulkansk innsjø).

Ved Andraikiba. Jorunn, Linda, Arnhild og Øyvind

Vi møtte noen unger på veien. Her ser de på bildene som Jorunn og Linda har tatt av dem.

Lac Tritriva (se forrige innlegg for mer info om innsjøen)

Nede ved Tritriva


På vei hjem.

Barnehjem, Tritriva og Mahajanga

Det har skjedd litt forskjellig siden sist jeg skreiv. I uke 12 hadde jeg besøk av Øyvind og Arnhild (Hald-studenter). Pga. den politiske krisa kunne de ikke jobbe på mange av arbeidsplassene sine i Tana (Antananarivo), derfor kom de hit. De var med meg og jobbet på barnehjemmet. Det var veldig koselig for meg, og ungene syntes også det var stas. Vi lekte avisleken, stiv heks, boksen går, slå på ringen og bro bro brille. Øyvind fikk med seg en gjeng på å spille fotball. Ellers har vi laget smykker og armbånd av perler og strikk og vasket klær.

På lørdagen dro vi (Øyvind, Arnhild, jeg, en syklepleierstudent og en radiografstudent som bor her på det norske tunet) på sykkeltur til Lac Tritriva. Det er en vulkansk innsjø som ligger ca 18km utenfor Antsirabe. Det var sinnsykt digg å komme seg litt utenfor byen! Det er fint på landsbygda. Og på sykkel får en sett mer enn fra en bil, dessuten kommer man seg lenger enn hvis man skal gå på beina.

Tritriva er som sagt en vulkansk innsjø. Det sies at sjøen er bunnløs og at en mann som badet der ble trukket ned i dypet. Det er fady (tabu) å bade der og å ha med seg svinekjøtt dit.

Da vi kom dit var det en del selgere som prøvde å selge stråhatter og polerte steiner til oss. De fulgte oss helt ned til sjøen. De sa vi bare måtte bade og at det ikke var fady. Det som var fady var å ha med svinekjøtt, så ikke vet jeg…

Forrige uke var jeg i Mahajanga (by på vestkysten) sammen med Øyvind og Jens Jørund (Haldstudenter). Jeg skulle egentlig på ”stage” (se annet misjonsarbeid enn det jeg jobber med) der. Vi skulle egentlig alle tre på tur med Shalom (prosjekt blant muslimer i landsbyer med lite eller ingen veitilgang på øst-, vest- og nordkysten av øya. I landsbyene driver Shalom skoler, helsearbeid og evangelisering. Shalom hjelper til etter landsbyenes egne ønsker, men krever og at landsbyen selv skal ta i et tak). Vi skulle på en tidagers båttur sammen med shalom-folkene og se på arbeidet. Men da vi kom opp dit etter den 17 timer lange taxibrousse– turen (taxi-brousse betyr direkte oversatt bush-taxi og er en stappet minibuss, den typen transportmiddel folk flest bruker for å reise lange distanser), fikk vi vite at det var et lite problem med båtmotoren. Etter flere dager fant de ut at de trengte en ny del som måtte kjøpes i Tana. Så det ble ingen tur med shalom-båten på oss. Vi fikk oss ei ferieuke i Mahajanga med bading i sjøen og soling istedet. Og jeg fikk kjøpt meg litt for mange lambaer (stoff som man surrer rundt seg som skjørt eller kjole med fargerike mønstre på). For meg var det stas bare å komme til Mahajanga: se sjøen, oppleve en ny kultur, kjenne luktene…

Det bor mange muslimer og indere i byen. Dessuten har den historiske bånd til det Afrikanske fastlandet, noe som gjør den til en fargerik by med større etnisk mangfold enn i flere andre byer på Madagaskar.

Fra lørdag til søndag dro vi på en kort tur i en liten båt med påhengs sammen med to av arbeiderne i shalom til en landsby ikke så altfor langt fra Mahajanga. Klokka fem på morgenen la vi i vei. Vi brukte mellom halvannen og to timer hver vei. Det var himla digg å komme ut på sjøen! Det er noe helt annet enn å bare være på ei strand!! Kan ikke sammenliknes!

Da vi kom fram til landsbyen var det akkurat slik man ser på bilder: masse kokospalmer, fargerike fiskebåter og små trebåter på stranden, unger som lekte i vannet og stråhytter litt lenger inne på land. Vi fikk se den lokale legepraksisen, sett kirka, vært på husbesøk sammen med den lokale evangelisten, sett lemurer, sett ruiner fra tidligere arabiske bosetninger, badet, spist sinnsykt god fisk og kjørt båt inn i mangroveskogen før regnet kom og gjorde oss bokstaveligtalt gjennomvåte. Vi var himla glad for at vi i hvert fall fikk den lille turen, og det gav mersmak; vi skulle så gjerne dratt med Shalom og sett mer av arbeidet!