Akory aby?

Det er dialekt her i Ifanadiana og betyr ”Hvordan har du det?” Man svarer ”Tsara be” (”Veldig bra”). Nå er jeg altså kommet hit, til mitt nye hjem. Har faktisk vært her i litt over ei uke, men det er noe tull med fasttelefonen og internett her:-P Det har ikke funka siden jeg kom. Akkurat nå er jeg på en internettkafé i Ranomafana (tettsted ca en halvtime fra Ifanadiana med bil).

Det har skjedd ganske mye den siste uka. Jeg har bla funnet ut at det er ganske fuktig i regnskogen:-P Føler meg klam konstant. Men det er utrolig vakker natur her:) I hagen til Lillian og Per Ivar vokser det bla ananas, pasjonsfrukt og papaya, og det er veldig fint og grønt her. Håper å få lagt ut noen bilder etter hvert…

Ifanadiana er ikke så stort. Sentrum består av ei gate med mange små butikker som selger alt mellom himmel og jord (i en butikk kan du bla finne cola, vaskebaljer, fotball, undertøy, såpe, feiekoster, lamba (kjolestoff), gryter, sandaler, ris, telefonkort osv…), Jeg hadde fått inntrykk av at man ikke fikk tak i noenting her og ble veldig positivt overrasket:-)

Det er bare å glemme å gli inn i mengden her! Hår -og hudfargen min sørger for det:-P Dessuten merkes det at det ikke er mange ”vazaha” (utlendinger) her. Første dagen jeg og Preben gikk gjennom ”byen” følte jeg meg mildt sagt beglodd. Føler det går litt bedre nå. Men en ting som må nevnes er at ingen tigger her. Det betyr ikke at det ikke er fattigdom her, men folk tigger ikke likevel.

Jeg trives, og er veldig glad for å bo på landet, kommer trossalt fra landsbygda sjøl. Men det skal sies at sentrum her er ti ganger større enn Høvåg downtown (veien er ikke lengre, men det er flere butikker her. Det skal jo forresten strengt tatt ikke så mye til…).

Her kjenner folk i butikken deg igjen (Ja jeg vet jeg er lett gjenkjennelig, men uansett:-P) og er veldig hjelpsomme. På fredag skulle jeg kjøpe gardinoppheng. Det hadde de ikke i den butikken jeg spurte, men dama som jobba der ble med meg ut, pekte og forklarte hvor det var:-) I går da jeg gikk forbi en liten butikk/restaurant hvor jeg kjøpte telefonkort for noen dager siden, ropte jenta i kassa på meg, spurte hvordan det gikk og sa jeg måtte komme inn. Jeg pratet litt med henne og kameraten hennes. De var veldig tålmodige selv om jeg slet med gassisken og de oppmuntret meg til å bare snakke. Det er jo på den måten man lærer.

Preben ble med ned til Ifanadiana da vi dro fra Antsirabe, og vi har bla annet vært i nasjonalparken i Ranomafana og sett lemurer, slanger og andre dyr som lever vilt der. Det var en klasse her fra Tomb videregående skole i Norge. De bodde i telt i hagen til Lilliann og Per Ivar et par netter. Preben og jeg fikk være med dem både på nattvandreing og dagvandring i regnskogen. Deilig å komme ut på ”skautur”, men det er litt annerledes enn å gå i ”Eskekjerran” hjemme i Høvåg.

Ellers har vi besøkt Tobyen (vekkelseslandsby, senter hvor folk fra hyrdebevegelsen (se tidligere innlegg) tar seg av syke) her. Og vi har sett den tidligere norske misjonsstasjonen her. Der bor den lutherske Prosten i Ifanadiana nå.

Jeg har vært en tur på Kolesyen (skolen) jeg skal jobbe på og snakket med rektor der. Det ser ut som jeg for det meste skal være på ”førskolen”. Det er to klasser, en for dem som er 3-4år og en for dem som er 5år. Og så ser det ut som jeg skal jeg ha bittelitt engelskundervisning i 1.- 4.klasse. Jeg er veldig spent på åssen det kommer til å gå… Føler meg ikke akkurat som noen engelsklærer. Men det er jo spennende å prøve noe nytt. Denne uka er det skoleferie, så jeg begynner å jobbe på skolen neste uke.

Fram til nå har jeg bodd hos Lilliann og Per Ivar Våje, de norske misjonærene her. De er veldig koselige og jeg føler jeg har vært en del av familien Våje denne uka. Jeg fikk til og med mitt eget lørdagsgodt da jeg satt sammen med barna og så på barne-tv forrige lørdag. Jeg skal ha litt opplegg for våje-barna på ettermiddagene.

Leiligheten min holder på å bli pussa opp. Håndverkerne har lagt inn vann, laget et lite bad og malt. Den skal være ferdig i løpet av uka, kanskje jeg kan flytte inn i dag. Det blir stas. Da får jeg liksom mitt eget hjem her:)

Det er litt rart å ha kommet fram til ”endestasjonen” og vite at dette er hjemmet mitt noen måneder framover. Men det er deilig også. Gleder meg til å pakke ut koffertene og installere meg i mitt nye hjem. Lurer på åssen livet i Ifanadiana blir…