Førsteinntrykk av Madagasikara

Salama Tomopko! (Hei!) Endelig har jeg kommet i gang med bloggen. Jeg er garantert den siste av ettåringene som begynner å skrive. Sjokk:-P Men bedre sent enn aldri.

Nå har vi allerede vært noen dager i Antsirabe, men jeg vil fortelle litt om Tana (Antananarivo) og førsteinntrykk først.

Vi var i Tana i nesten tre uker. På en måte føles det mye lenger. Det skyldes nok masse inntrykk og mye nytt. Det er vanskelig å sette ord på alle tankene. Å bo i en annen kultur er utrolig spennende:-) Det er stas bare å se det yrende livet på Analakely, det store markedet. Eller å sitte trøkt inn i en taxi-be (minibuss) sammen med 23 andre selv om det bare er 15 sitteplasser. Men fattigdommen er veldig vanskelig å takle. Jeg føler meg veldig kald når jeg går forbi tiggere på gata. Jeg hater å kjøpe mat, og komme drassende på flere handleposer gjennom gatene!

Det vi har snakket mye om, er kontrastene i byen. Fattige og rike hus ligger side om side. Bak høye inngjerdinger ligger ambassadørboliger med digre hager. På andre siden av gjerde bor folk i små skur…

Vi har altså gått rundt litt i byen og kikket. Folk er veldig hyggelige, og hvis du sier tre ord på gassisk blir de så imponert, og spør om du snakker språket:-) Det er nok en stund til jeg snakker det flytende:-P Men vi prøver i hvert fall så godt vi kan å lære litt. Preben (den andre ettåringen) og jeg har hatt mellom en og to uker med gassiskundervisnig. Men det er mye M-er, O-er og A-er, så det er lett å bli forvirret! Jeg blander ”olona” som betyr menneske og ”olana” som betyr problem. Eller var det motsatt? Ordene manao (å gjøre), manana (å ha), maninona (Hva skjedde?) og manahoana (hvordan er..?) likner også litt på hverandre:-P Dessuten er det så lange ord. Klokke heter f.eks famataranandro. Og jeg vil bare nevne at kongen som samlet Madagaskar til ett rike het Andrianampoinimerinandriantsimitoviaminandriampanjaka (forkortet Andrianampoinimerina).

Denne og forrige uke har vi hatt undervisning om gassisk kultur med Lilliann Våje. Hun og mannen er misjonærer i Infanadiana, hvor jeg skal være en del av dette året. Hun er gasser, men har bodd både på Madagaskar og i Norge. Faren hennes studerte i Norge. Det har vært utrolig spennende å ha kulturundervisning med henne. Hun kjenner begge kulturene. Vi har bla. lært om kirka her, hyrdebevegelsen (vekkelsesbevegelse innen den gassiske kirka) og tradisjonell gassisk religion. Og så har vi dratt rundt i Tana og sett på blomstermarked, stoffmarked, Dikene - hvor de selger tradisjonelle gassiske ting osv…

I Tana var vi i en internasjonal menighet hvor møtet foregår på engelsk. Det var veldig digg for da fikk vi med oss hva som blir sagt i talen og alt:-) Mange av lovsangene de bruker i den menigheten er de samme som vi bruker hjemme.

Ellers har vi bla vært på base-worship på en ”Ungdom i oppdrag”-base her. Og vi har truffet ei norsk jente som skal være stab på en DTS (Disippeltrenings skole) i Tana.

Så konklusjonen er vel at jeg er sinnsykt heldig som får være her og oppleve alt dette. Og d blir spennende når vi etter hvert skal begynne å jobbe.

Tre viktige gassiske ord:
Andriamanitra – Gud (Betyr rett oversatt: Velduftende Herre/Konge)
Jesosy – Jesus
Fanahy Masina – Den Hellige Ånd