Litt av hvert...

Siden korturen har det skjedd litt av hvert. Jeg har bla. vært med Per Ivar og barna (Lilliann var ikke med. Hun hadde nemlig tolkejobb i Tana for ingen ringere enn våre kjære ministere Solheim og Solhjell som var her på Madagaskar forrige uke) til Fihaonana (en av den gassisklutherske kirkes tre jordbruksskoler) og besøkt Preben. Det var gøy å få se åssen han hadde det og å ha sett stedet hvor han bor og jobber.

På vei til Fihaonana kjørte vi gjennom byen Manakara. Den ligger ved sjøen. For første gang på tre måneder fikk jeg se HAVET! Det var fantastisk! Merker at jeg kommer fra kysten ja. Dessuten er det jo sjøen som binder Madagaskar og Norge sammen.

Vi badetJ (Mitt første bad på Madagaskar). Vi hadde stranda nesten helt for oss sjøl (kan ha noe med at vi var der seint på ettermiddagen). Sinnsykt digg!

Torsdag for nesten to uker siden begynte jeg å undervise i engelsk på Kolesyen (skolen). Jeg var livredd da jeg gikk til timen. For det første føler jeg meg ikke som en lærer. For det andre er det ikke så lett å undervise på gassisk… (heldigvis hadde Per Ivar hjulpet meg med å oversette noen setninger jeg kunne si)

Jeg skulle undervise 7 og 8 (4 og 5 klasse etter norsk system). Da jeg hadde funnet klasserommet hilste jeg på læreren og så gikk han. Jeg trodde læreren skulle være der, så jeg kunne spørre ham hvis jeg trengte hjelp. Men der sto jeg ved tavla foran en gjeng på 44 elever og følte meg litt ”lost” kan du si. Men jeg fant ut at jeg måtte bare hoppe i det. Halleluja og takk til Gud, det gikk bra! Vi forsto hverandre ikke like godt hele tida, men de lærte noen fraser. Og de var høflige og oppførte seg fint. Jeg prøvde å få dem til å gå sammen to og to og ha en dialog jeg hadde skrevet ned, men det funka dårlig. Kan godt være jeg ikke forklarte det bra. Dessuten er det nok en uvant arbeidsmåte. Men da jeg spurte dem om de ville komme opp to og to og ha dialogen foran klassen, var det en haug som meldte seg frivillig. Og da de 30 minuttene var gått og jeg var ferdig – ville noen at jeg skulle være lenger.

I tilegg til engelskundervisningen er jeg i klassene til Tina og Sara (Våje-jentene). I den ene klassen er det 3-4åringer og i den andre 4-5åringer. Jeg er to dager i hver klasse. Jeg er med som hjelpelærer. Førskole/barnehage er litt annerledes her enn i Norge. Her sitter ungene i et klasserom, de skal sitte fint og begynner å lære å skrive når de er 3 år (hvis de går på førskolen altså). Dessuten lærer de litt fransk også (f.eks tall og kroppsdeler). Men det er mye sang. Særlig er bevegelsessanger stas. I Tinas klasse har vi øvd på ”løkkeskrift-i” og u og tegnet forskjellige border. Tenker det er ganske mange av dere i Norge som vil le av at frøken Avtjern hjelper ungene med å lære skjønnskrift. Jeg skriver jo så sabla nydelig selv:-P Jeg vet vel om et par lærere jeg har hatt som ikke heller helt hadde sett for seg det. Da jeg gikk rundt og skulle hjelpe elevene å skrive en pen u, eller holde hånda deres mens jeg viste hvordan lage en riktig bord hadde jeg lyst til å le selv.

På mandag denne uken skulle jeg være i Saras klasse. Etter at jeg hadde hatt engelskundervisning i første klasse troppet jeg opp. Men jeg var der ikke lenge før Saras lærer fortalte at læreren i Tinas klasse var syk, og lurte på om ikke jeg kunne ta den klassen. Heldigvis hadde læreren skrevet noen ting vi skulle gjøre. Vi telte fra 1 – 15 på fransk, øvde på å skrive tall og så lærte jeg dem et par sanger (”Vår Gud er så stor, så sterk og så mektig” og ”Hvem har skapt alle blomstene?” på gassisk) Men følte meg litt hjelpeløs da elevene spurte meg om forskjellige ting og jeg ikke skjønte hva de sa, og særlig da ei jente begynte å grine. Men følte i det store og det hele at det gikk ganske braJ Dagen etter var Tinas lærer fortsatt syk, så jeg hadde klassen hennes da også.

På ettermiddagene har jeg opplegg for Våje-barna. Vi tegner, maler, leker, leser, synger og spiller. Særlig jentene er veldig glade i å synge, så jeg har fått lært dem noen av de barnesangene jeg kan. Så nå synger vi alt fra ”Stå opp, gå å fortell!” Av Ivar skippervold til ”Oppe på lofte der bor det tre spøkelser, Spøkelsefar og Spøkelsemor og lille Lommetørkle”…

For en uke siden fikk jeg pakke fra Norge som Knut Holter hadde med. Der var det bla engelskbøker fra Høvåg skole. Det var kjempebra! De kommer godt med.

Og naa har jeg faatt julekalender av Frk. Ribe. Tusen takk! Naa skal jeg prove saa godt jeg kan aa faa julestemning. Men d er litt vanskelig siden det bare blir varmere og varmere her....