Dette kan gjerne bare høres klisjé ut, men jeg har lyst til å skrive det likevel. En dag vi lekte gjemsel på Akanisoa, tenkte jeg: dette er lykke! Og så tenkte jeg videre at det er de øyeblikkene som gjør at jeg ikke ville vært forruten dette oppholdet her på Solskinnsøya. Sånne øyeblikk er det mange av. Her kommer noen:
• Å sitte på et fint gjemmested i sola når man leker gjemsel med barna på barnehjemmet
• Å spille ”pennespillet” med noen av ungene på Akanisoa, og le masse hele tida fordi det er så stressende og ingen av oss får skrevet noenting.
• Å synge i koret foran ei fullstappa kirke og kunne sangene slik at æ bare kan leve meg inn i musikken.
• Å oppleve en ny kultur, komme til nye steder her på denne øya og se hvor forskjellig kulturen er de ulike stedene.
• Å sitte i lyset fra et stearinlys i et hus langt uti bushen sammen med Ifanadiana-koret og synge
• Å ha hatt en "samtale" på gassisk og føle at vi forsto hverandre.
• Å sitte ute i grasset og lage armbånd av garn sammen med en gjeng unger
• Å være på gudstjeneste og synge, danse og prise Gud sammen med brødre og søstre i troen (vi lever så forskjellige liv, under så ulike omstendigheter, men har det viktigste felles)
• Å le masse sammen med en gjeng fra Akanisoa (problemet er bare det at jeg tror jeg ler sammen med dem, mens de egentlig ler av latteren min. Etterpå spør de om det er slik man ler i Norge).
• Å sitte i en sofa, eller på gresset med en unge i hver armkrok og gjerne en som ordner håret mitt. Eller at jeg sitter å ordner håret til ei av de yngste jentene (Æ vil au ha afro!)
fredag 12. juni 2009
lørdag 30. mai 2009
"Normalgospel"
Jeg har begynt i et kor her i Antsirabe. Vi øver hver onsdag. Tidligere var det et kor hvor nordmenn og gassere sang sammen, og det heter "Normalgospel". Akkurat nå er jeg den eneste nordmannen i koret. Ellers er det en fransk volontør og resten gassere. Men det som er så vittig er at de kan flere norske sanger. Det er utrolig spesielt å være i et gassisk kor, stå i en gassisk kirke sammen med bare gassere å synge "Makten og æren" og "Syng lovsang hele jorden" (Laudate omnes gentes) på norsk! De kan også julesanger som f.eks "En stjerne skinner i natt!" Ellers synger vi mye gospel på engelsk og litt på gassisk.
Forrige helg reiste vi på tur til en landsby et stykke utenfor Antsirabe og sang i kjerka der på lørdag og søndag. Vi kjørte taxi-brousse (minibuss) mellom en halvtime og en time og etterpå gikk vi en kilometer. Der bodde vi 15 stykker på et rom og lå som sild i ei tønne. Men det var positivt å ligge tett, for det er ganske kladt nå, mai er jo siste høstmåneden før vinteren kommer. Glad for at jeg kommer hjem til sommer i Norge i slutten av juni:)
Her serveres kveldsrisen.
Etter søndagsgudstjenesten gikk vi en liten tur opp på en ås rett over der vi bodde. Utrolig fin utsikt!
Til høyre ser dere kirka vi sang i.
Forrige helg reiste vi på tur til en landsby et stykke utenfor Antsirabe og sang i kjerka der på lørdag og søndag. Vi kjørte taxi-brousse (minibuss) mellom en halvtime og en time og etterpå gikk vi en kilometer. Der bodde vi 15 stykker på et rom og lå som sild i ei tønne. Men det var positivt å ligge tett, for det er ganske kladt nå, mai er jo siste høstmåneden før vinteren kommer. Glad for at jeg kommer hjem til sommer i Norge i slutten av juni:)
Ei av jentene i koret skrev pakkeliste for meg, så det var sikkert at jeg skjønte alt (er ikke så lett å få med seg når folk babler i vei). Her står det: Teppe, klær, skål + skje + kopp, penger: 2000 ariary (6,50 kr), Ris (1 kapoaka, måleenhet som betyr en kopp og tilsvarer nok et stort krus tror jeg)
Vi måtte ta båt over ei lita elv for å komme fram til landsbyen.
Guttene som var med på turen
Rismarker nedenfor landsbyen
Rett fram: huset vi bodde i. Vi sov i et av rommene oppe. Her i høylandet er husene store og gjerne i to etasjer, men det bor jo ofte mange folk i huset. Helt andre hus enn i Ifanadiana.
Her forberedes kveldsmaten.
Noen av jentene på verandaen utenfor rommet vårt.
Her leker vi litt;-)
Alle jentene som var med på turen utenom ei.
Tror det er dette som kalles fullstappa kirke;-P
Her serveres kveldsrisen.
Etter søndagsgudstjenesten gikk vi en liten tur opp på en ås rett over der vi bodde. Utrolig fin utsikt!
Til høyre ser dere kirka vi sang i.17. mai!
Er som vanlig treg til å legge ut innlegg:-P
Mats og Ambassadøren. Mats taler.
17. mai-tog!
TGC (Tana Gospel Choir) Hadde ikke tatt noe bilde av koret, så her kommer et fra nettet.
Klar for "sitronløp".
Full konsentrasjon
Sekkeløp
Her er vinnerne av "binde sammen beinene-løpet". (Hva heter det nå?)
Litt av hagen og utsikt utover Tana (Antananarivo)
Helena og Britt
Sigrid og mæ
Preben, Guro og Landy
Men dette året er det første gang det ikke finnes noen norsk skole, og det var spennende hvordan årets 17. mai-feiring kom til å bli. Alle nordmenn ble invitert til 17. mai-feiring i hagen til den norske ambassadøren i Antananarivo.
Vi NMS-ansatte pluss noen fredskorpsere startet 17. mai-feiringen med 17. mai-frokost klokka åtte på Hotell Colbert i hovedstaden. Det var god mat og en veldig bra start på dagen sammen med masse koselige folk:-) Selv om vi bor et stykke fra Fedrelandet så er vi ikke helt utenfor; vi fikk med oss Grand Prix seieren:-) Det var jo veldig stas! Noen hadde sangen på mobilen, så den hørte vi på under frokosten;-)
Klokka halv 12 dro vi noen biler ifølge til Ivandry, bydelen hvor ambassadøren bor. Det var ikke bare nordmenn som var invitert til feiringa, det var også andre ambassadører der++ Jeg kjente da vi kom at det var en litt annen setting en jeg er vant til:-P I begynnelsen følte jeg det var en smule stivt. Men det ble veldig fort en mer avslappet, uformell stemning:-) Ambassadøren hadde sagt det skulle være en skikkelig norsk 17mai-feiring hvor barna var i fokus. Mats på 11 holdt 17. mai-talen, han var kjempeflink! Vi gikk i tog med alle barna pluss en del voksne som slang seg på etter hvert. Og noen av misjonærene arrangerte både ”sitronløp” (vi hadde ikke poteter) og sekkeløp. Både barn og voksne deltok, og det var premier til alle;-) Til slutt hadde vi også sånn stafett der to og to har bundet beina sammen.
Tana Gospel Choir, gospelkor fra Antananarivo, hadde konsert der. De sang bla ”Ja vi elsker” og ”Ry Tanindraza nay malala ô”, den gassiske nasjonalsangen. De var kjempeflinke og sang veldig fint. Uttalen på ”Ja vi elsker” var helt perfekt og jeg hadde ikke tenkt at det ikke var nordmenn som sang hvis ikke jeg hadde visst det. Etterpå sang de gospel, både de gode gamle amerikanske og også nye gassiske gospelsanger. De var skikkelig med i det de sang og det var kjempegøy å høre på dem! De ønsket å formidle Jesus igjennom musikken sin. Jeg klarte ikke å stå stille når de sang, måtte bevege meg litt til musikken;-P
Etter vi hadde vært hos Ambassadøren, dro vi misjonærene til Hanne og Jon Magne, noen misjonærer som også bor på Ivandry. Det var også veldig koselig. Det er nok gjerne siste ganga vi er samlet før mange av misjonærene avslutter perioden og flytter tilbake til Norge. Kjenner at vi er et felleskap. Det er en gjeng med masse utrolig forskjellige folk, men det er så bra:-) Føler meg som en del av denne gjengen.
Har funnet ut at det er veldig mulig å ha en bra 17. mai også i utlandet:-) Jeg er fornøyd med min 17. mai her på Madagaskar.
Her kommer litt bilder fra dagen:
Mats og Ambassadøren. Mats taler.
17. mai-tog!TGC (Tana Gospel Choir) Hadde ikke tatt noe bilde av koret, så her kommer et fra nettet.
Klar for "sitronløp".
Full konsentrasjon
Sekkeløp
Her får noen av folkene fra Tana Gospel Choir også prøvd seg.
Her er vinnerne av "binde sammen beinene-løpet". (Hva heter det nå?)
Litt av hagen og utsikt utover Tana (Antananarivo)
Helena og Britt
Sigrid og mæ
Preben, Guro og Landyfredag 1. mai 2009
Ifanadiana
Forrige helg reiste jeg ”hjem” en liten tur. Hjem vil si Ifanadiana. Egentlig er vel hjem akkurat nå Antsirabe, det er jo her jeg bor. Og jeg trives veldig godt i jobben på Akanisoa, men ellers savner jeg Ifanadiana! Jeg tenkte at jeg nok hadde idyllisert tida der litt (og det har jeg nok), men det er skikkelig rart: da vi tok av fra veien mot Fianar (Fianarantsoa) og begynte å kjøre alle svingene nedover og nedover i regnskogen følte jeg at nå er jeg snart hjemme.
På fredag ettermiddag tok jeg en tur ned i ”byen”, eller rettere sagt sentrum (det er trossalt bare noen butikker langs veien). Mange både kjente og ukjente sa ”velkommen tilbake!” og det var koselig å snakke med mer eller mindre kjente butikkdamer og postmenn, selv om det selvfølgelig bare er veldig overfladisk prating. Ellers traff jeg masse ”korfolk”, og alle spurte om jeg ikke skulle være med å synge på lørdag da de skulle ha konsert. Jeg sa at det kunne jeg jo ikke, for de har lært masse nye sanger. Men alle jeg snakket med forsikret meg om at vi hadde sangtekster og sa at jeg måtte bli med.
Det blei ei bra helg:-) Det skjedde masse med koret. Jeg var med og sang både på konserten, på et møte i kirka på kvelden hvor mange forskjellige kor sang, og på søndagsgudstjenesten. Det skal sies at vi ikke hadde tekstene på alle sangene, så der stod jeg midt i koret og prøvde å lese på munnen til de andre (det er jo veldig lett når man kan gassisk så godt som jeg kan:-P). Men selv om jeg stod midt i koret og så dum ut og selv om alle sikkert la merke til det da jeg ikke kunne tekstene (skiller meg litt ut), så er jeg glad for at jeg blei med. Det var veldig bra å synge med koret igjen:-)
På gudstjenesten på søndag sa familien Våje farvel til menigheten. De har jo også flytta. Og menigheten takket dem og gav dem gaver. Ellers var det synodemøte denne helga og den gjenvalgte synodepresidenten skulle presenteres på gudstjenesten. Alle som deltok på synodemøte fra de ulike distriktene skulle også presenteres, ellers var det ørten kunngjøringer og nattverd (og da er det selvfølgelig sånn at alle skal opp og knele rundt alterringen). Så gudstjenesten varte ca 4 timer:-P Men det var bra å være tilbake på en gudstjeneste i kirka i Ifanadiana og sitte kjempetrangt i benkeradene ved siden av talerstolen sammen med resten av koret.
Ellers har jeg fått hengt litt med en tidligere haldstudent som er lege i SOFASPAN (integrert landsbyprosjekt) og forresten også går i koret. Hun er god i norsk, skjønner ikke at det er mulig å lære norsk så godt på et år! Utrolig koselig å være med henne. Det er godt med noen man kan snakke litt mer med enn bare det overfladiske (min gassisk duger nemlig ikke til noe mer enn det).
Jeg er altså glad at jeg kom en bitteliten tur til Ifanadiana, og oppholdet svarte til forventningene. Nå sitter jeg her i Antsirabe og lurer på om jeg får muligheten til å kommet ”hjem” noe mer før jeg drar til Norges land…
På fredag ettermiddag tok jeg en tur ned i ”byen”, eller rettere sagt sentrum (det er trossalt bare noen butikker langs veien). Mange både kjente og ukjente sa ”velkommen tilbake!” og det var koselig å snakke med mer eller mindre kjente butikkdamer og postmenn, selv om det selvfølgelig bare er veldig overfladisk prating. Ellers traff jeg masse ”korfolk”, og alle spurte om jeg ikke skulle være med å synge på lørdag da de skulle ha konsert. Jeg sa at det kunne jeg jo ikke, for de har lært masse nye sanger. Men alle jeg snakket med forsikret meg om at vi hadde sangtekster og sa at jeg måtte bli med.
Det blei ei bra helg:-) Det skjedde masse med koret. Jeg var med og sang både på konserten, på et møte i kirka på kvelden hvor mange forskjellige kor sang, og på søndagsgudstjenesten. Det skal sies at vi ikke hadde tekstene på alle sangene, så der stod jeg midt i koret og prøvde å lese på munnen til de andre (det er jo veldig lett når man kan gassisk så godt som jeg kan:-P). Men selv om jeg stod midt i koret og så dum ut og selv om alle sikkert la merke til det da jeg ikke kunne tekstene (skiller meg litt ut), så er jeg glad for at jeg blei med. Det var veldig bra å synge med koret igjen:-)
På gudstjenesten på søndag sa familien Våje farvel til menigheten. De har jo også flytta. Og menigheten takket dem og gav dem gaver. Ellers var det synodemøte denne helga og den gjenvalgte synodepresidenten skulle presenteres på gudstjenesten. Alle som deltok på synodemøte fra de ulike distriktene skulle også presenteres, ellers var det ørten kunngjøringer og nattverd (og da er det selvfølgelig sånn at alle skal opp og knele rundt alterringen). Så gudstjenesten varte ca 4 timer:-P Men det var bra å være tilbake på en gudstjeneste i kirka i Ifanadiana og sitte kjempetrangt i benkeradene ved siden av talerstolen sammen med resten av koret.
Ellers har jeg fått hengt litt med en tidligere haldstudent som er lege i SOFASPAN (integrert landsbyprosjekt) og forresten også går i koret. Hun er god i norsk, skjønner ikke at det er mulig å lære norsk så godt på et år! Utrolig koselig å være med henne. Det er godt med noen man kan snakke litt mer med enn bare det overfladiske (min gassisk duger nemlig ikke til noe mer enn det).
Jeg er altså glad at jeg kom en bitteliten tur til Ifanadiana, og oppholdet svarte til forventningene. Nå sitter jeg her i Antsirabe og lurer på om jeg får muligheten til å kommet ”hjem” noe mer før jeg drar til Norges land…
mandag 20. april 2009
Paska (påske)
Dette innlegget ble egentlig skrevet forrige uke, men så ble jeg syk og orket ikke gå opp i et annet hus for å legge det ut, men her kommer det:
Forrige uke var det skoleferie her, akkurat som i Norge. Barna på Akanisoa (barnehjemmet jeg jobber på) hadde selvfølgelig også påskeferie. Det er faktisk ferie denne uka også. Siden barna er hjemme hele dagen, kan jeg være mer på barnehjemmet. Jeg har vært med på det som skjer der, noe jeg tror har vært veldig bra for å bli bedre kjent med barna der. Forrige mandag jobbet vi f.eks litt i hagen, på skjærtorsdag var vi i kjerka, ellers har vi spilt Uno, Domino og steinspill. Vi har lekt forskjellige leker som gjemsel, hauk og due, stiv heks, avisleken osv… I tilegg har jeg hatt litt ”påskeverksted” (er det noe som heter det?) med dem. Det er så gøy å se at de er så kreative! Som jeg har nevnt i tidligere innlegg, er ikke kreativitet det som blir prioritert mest i den gassiske skolen, rettere sagt går alt ut på å kopiere læreren. Men her er mange av ungene kreative, selv om jeg ikke oppfordrer spesielt til det en gang! Jeg kan ha lagd en eksempelkylling, men noen finner ut at de vil klippe ut vinger i tilegg, eller de klipper ut kreppapiret på en annen måte og lager et stilig mønster, eller de gir kyllingen et ”smykke” av papir i forskjellige farger:-) Da blir ”kunst og håndverkslæreren” (det vil si Frøken Avtjern) glad;-)
Det er også gøy å se at tom de store guttene er kjempekonsentrert og ser ut som de liker å lage ting:-)
Jeg spiste også middag på Akanisoa hver dag forrige uke, så jeg følte jeg var en del av gjengen der.
Her kommer noen bilder av det vi har lagd (klikk på bildene for å få de større):
Påskekyllinger
Her henger påskeharene på rekke og rad
Flere påskeharer
"Påskehøner". Er d noe som heter det?
"Kreppapirroser" (krepp-papir-roser)
Jeg synes det er gøy når de lager så fine ting:) Er de ikke flinke?
På Madagaskar er påske tydeligvis veldig stort. Og Antsirabe er visst ”påskebyen”. Det kommer folk fra Tana og andre byer for å feire påske her. Siden skjærtorsdag har vi merket at det er mye folk i byen. Rett utenfor den norske misjonsstasjonen har det vært tivoli og blitt spilt høy musikk fra kl 7 om morraen, til kl 1 om natta. 2 påskedag er ”den store turdagen”. Det er tradisjon å dra på piknik, eller bare gå i byen. Det er satt opp masse boder og spisesteder for anledningen.
Ungene på barnehjemmet ble delt inn i tre grupper, og så gikk vi tur til byen. Vi gikk rundt, så på livet, kikket i butikkene, på tivoliet osv. Alle ungene hadde fått litt penger de kunne kjøpe det de ville for.
Litt mer Atsirabe
Jentene har tatt en pust i bakken utenfor posten
Noen av jentene
Noen av guttene
Forrige uke var det skoleferie her, akkurat som i Norge. Barna på Akanisoa (barnehjemmet jeg jobber på) hadde selvfølgelig også påskeferie. Det er faktisk ferie denne uka også. Siden barna er hjemme hele dagen, kan jeg være mer på barnehjemmet. Jeg har vært med på det som skjer der, noe jeg tror har vært veldig bra for å bli bedre kjent med barna der. Forrige mandag jobbet vi f.eks litt i hagen, på skjærtorsdag var vi i kjerka, ellers har vi spilt Uno, Domino og steinspill. Vi har lekt forskjellige leker som gjemsel, hauk og due, stiv heks, avisleken osv… I tilegg har jeg hatt litt ”påskeverksted” (er det noe som heter det?) med dem. Det er så gøy å se at de er så kreative! Som jeg har nevnt i tidligere innlegg, er ikke kreativitet det som blir prioritert mest i den gassiske skolen, rettere sagt går alt ut på å kopiere læreren. Men her er mange av ungene kreative, selv om jeg ikke oppfordrer spesielt til det en gang! Jeg kan ha lagd en eksempelkylling, men noen finner ut at de vil klippe ut vinger i tilegg, eller de klipper ut kreppapiret på en annen måte og lager et stilig mønster, eller de gir kyllingen et ”smykke” av papir i forskjellige farger:-) Da blir ”kunst og håndverkslæreren” (det vil si Frøken Avtjern) glad;-)
Det er også gøy å se at tom de store guttene er kjempekonsentrert og ser ut som de liker å lage ting:-)
Jeg spiste også middag på Akanisoa hver dag forrige uke, så jeg følte jeg var en del av gjengen der.
Her kommer noen bilder av det vi har lagd (klikk på bildene for å få de større):
Påskekyllinger
Her henger påskeharene på rekke og rad
Flere påskeharer
"Påskehøner". Er d noe som heter det?
"Kreppapirroser" (krepp-papir-roser)Jeg synes det er gøy når de lager så fine ting:) Er de ikke flinke?
Ungene på barnehjemmet ble delt inn i tre grupper, og så gikk vi tur til byen. Vi gikk rundt, så på livet, kikket i butikkene, på tivoliet osv. Alle ungene hadde fått litt penger de kunne kjøpe det de ville for.
Her er et par bilder:
Det var masse folk i byen. Er ikke så lett å se her, men hvis dere ser til høyre i bildet er d ganske masse folk. Og slik var d oppover heile gata - tett i tett. (Angrer på at æ ikke tok flere bilder i folkemengden)
Det var masse folk i byen. Er ikke så lett å se her, men hvis dere ser til høyre i bildet er d ganske masse folk. Og slik var d oppover heile gata - tett i tett. (Angrer på at æ ikke tok flere bilder i folkemengden)
Litt mer Atsirabe
Jentene har tatt en pust i bakken utenfor posten
Noen av jentene
Noen av guttenesøndag 12. april 2009
You led me to the cross
Ble inspirert av å lese på bloggen til Sandra. Det er jo faktisk påske. Jesus døde for meg og for deg! Men det slutta ikke der: Grava er tom! Så her kommer en sangtekst av Matt Redman:
You led me to the cross
And I saw the face of mercy in that place of love
You opened up my eyes
To believe Your sweet salvation
Where I'd been so blind
Now that I'm living in Your all forgiving love
My every road leads to the cross
Jesus, keep me near the cross
I won't forget the love You've shown
Saviour, teach me of the cross
I won't forget the love
I won't forget the love You've shown
And there's an empty tomb
That tells me of Your resurrection and my life in You
The stone lies rolled away
Nothing but those folded grave clothes
Where Your body lay
Now that I'm living as a risen child of God
My every road leads to the cross
Jesus, keep me near the cross
I won't forget the love You've shown
Saviour, teach me of the cross
I won't forget the love
I won't forget the love You've shown
You led me to the cross
And I saw the face of mercy in that place of love
You opened up my eyes
To believe Your sweet salvation
Where I'd been so blind
Now that I'm living in Your all forgiving love
My every road leads to the cross
Jesus, keep me near the cross
I won't forget the love You've shown
Saviour, teach me of the cross
I won't forget the love
I won't forget the love You've shown
And there's an empty tomb
That tells me of Your resurrection and my life in You
The stone lies rolled away
Nothing but those folded grave clothes
Where Your body lay
Now that I'm living as a risen child of God
My every road leads to the cross
Jesus, keep me near the cross
I won't forget the love You've shown
Saviour, teach me of the cross
I won't forget the love
I won't forget the love You've shown
tirsdag 7. april 2009
Bilder fra Mahajanga og omegn
For et par innlegg siden skrev jeg bla. om en tur til Mahajanga og en landsby et par timer i båt derfra. Her kommer bildene (Trykk på bildene for å få de større):
Mahajanga - nede ved sjøen
Ny ranomasina (sjøen)!
Fifi lager grillspyd. Turen vår ble jo utsatt og utsatt, så her spiste vi faktisk kvelds tre ganger i løpet av uka, hehe. God mat og god stemning, billig, og utsikt utover sjøen (men d er andre veien enn blidet er tatt)
Jens og Øyvin
Men heisann, ei vinkekrabbe (er d ikke det de heter?)!
Vi hadde stranda praktisk talt for oss sjøl!
Lakana, typisk seilbåt som alle fiskere her bruker
Fancy natur rett innforbi stranda.
Ut mot havet...
Shalom-tunet
Så bar det ut på tur....
Stranda i landsbyen vi besøkte.
Virket som folk her tok livet "moramora" (med ro).
Men for all del, her er d en som står og arbeider på båten sin
Geiter på stranda
Doktera (doktoren i Shalom-prosjektet) tar bilde av Øyvin som klatrer i ei palme
Øyvin på vei mot toppen
Gjengen jeg var på tur med (utenom han som kjørte båten): 1stk doktor, 1stk muslimsk tidligere landsbyleder (tror han var det), 1stk kristen evangelist og 2stk haldstudenter - for en gjeng! :)
Vi skal kjøpe fisk til middag. Her står gjengen (bla Samuel (han som kjørte båten da vi dro til denne landsbyen, er fisker såvidt jeg vet og har peiling på fisk), evangelisten og doktera (doktoren i Shalom-prosjektet)) og skal bestemme åssen fisk vi skal kjøpe.
De utvalgte fiskene = middagen og kveldsen vår (7 kilo fisk! Nok til flere måltider til mange folk)
Her blir maten tilberedt. Det var sinnsykt god mat!! Ho nærmeste er kona til legen i landsbyen. D var hos dem vi overnatta. Sakalava-folket (stammen som bor rundt Mahajanga) bruker ansiktsmaske for å beskytte seg mot sola.
Legekontoret
Den lokale kjerka
Damer utenfor den lokale moskeen
Litt av bebyggelsen
Solnedgang
Mahajanga - nede ved sjøen
Ny ranomasina (sjøen)!
Fifi lager grillspyd. Turen vår ble jo utsatt og utsatt, så her spiste vi faktisk kvelds tre ganger i løpet av uka, hehe. God mat og god stemning, billig, og utsikt utover sjøen (men d er andre veien enn blidet er tatt)
Jens og Øyvin
Men heisann, ei vinkekrabbe (er d ikke det de heter?)!
Vi hadde stranda praktisk talt for oss sjøl!
Lakana, typisk seilbåt som alle fiskere her bruker
Fancy natur rett innforbi stranda.
Ut mot havet...
Shalom-tunetSå bar det ut på tur....
Stranda i landsbyen vi besøkte.
Virket som folk her tok livet "moramora" (med ro).
Men for all del, her er d en som står og arbeider på båten sin
Geiter på stranda
Doktera (doktoren i Shalom-prosjektet) tar bilde av Øyvin som klatrer i ei palme
Øyvin på vei mot toppen
Gjengen jeg var på tur med (utenom han som kjørte båten): 1stk doktor, 1stk muslimsk tidligere landsbyleder (tror han var det), 1stk kristen evangelist og 2stk haldstudenter - for en gjeng! :)
Vi skal kjøpe fisk til middag. Her står gjengen (bla Samuel (han som kjørte båten da vi dro til denne landsbyen, er fisker såvidt jeg vet og har peiling på fisk), evangelisten og doktera (doktoren i Shalom-prosjektet)) og skal bestemme åssen fisk vi skal kjøpe.
De utvalgte fiskene = middagen og kveldsen vår (7 kilo fisk! Nok til flere måltider til mange folk)
Her blir maten tilberedt. Det var sinnsykt god mat!! Ho nærmeste er kona til legen i landsbyen. D var hos dem vi overnatta. Sakalava-folket (stammen som bor rundt Mahajanga) bruker ansiktsmaske for å beskytte seg mot sola.
Legekontoret
Den lokale kjerka
Damer utenfor den lokale moskeen
Litt av bebyggelsen
Solnedgang
Abonner på:
Innlegg (Atom)
