Ifanadiana

Forrige helg reiste jeg ”hjem” en liten tur. Hjem vil si Ifanadiana. Egentlig er vel hjem akkurat nå Antsirabe, det er jo her jeg bor. Og jeg trives veldig godt i jobben på Akanisoa, men ellers savner jeg Ifanadiana! Jeg tenkte at jeg nok hadde idyllisert tida der litt (og det har jeg nok), men det er skikkelig rart: da vi tok av fra veien mot Fianar (Fianarantsoa) og begynte å kjøre alle svingene nedover og nedover i regnskogen følte jeg at nå er jeg snart hjemme.

På fredag ettermiddag tok jeg en tur ned i ”byen”, eller rettere sagt sentrum (det er trossalt bare noen butikker langs veien). Mange både kjente og ukjente sa ”velkommen tilbake!” og det var koselig å snakke med mer eller mindre kjente butikkdamer og postmenn, selv om det selvfølgelig bare er veldig overfladisk prating. Ellers traff jeg masse ”korfolk”, og alle spurte om jeg ikke skulle være med å synge på lørdag da de skulle ha konsert. Jeg sa at det kunne jeg jo ikke, for de har lært masse nye sanger. Men alle jeg snakket med forsikret meg om at vi hadde sangtekster og sa at jeg måtte bli med.

Det blei ei bra helg:-) Det skjedde masse med koret. Jeg var med og sang både på konserten, på et møte i kirka på kvelden hvor mange forskjellige kor sang, og på søndagsgudstjenesten. Det skal sies at vi ikke hadde tekstene på alle sangene, så der stod jeg midt i koret og prøvde å lese på munnen til de andre (det er jo veldig lett når man kan gassisk så godt som jeg kan:-P). Men selv om jeg stod midt i koret og så dum ut og selv om alle sikkert la merke til det da jeg ikke kunne tekstene (skiller meg litt ut), så er jeg glad for at jeg blei med. Det var veldig bra å synge med koret igjen:-)

På gudstjenesten på søndag sa familien Våje farvel til menigheten. De har jo også flytta. Og menigheten takket dem og gav dem gaver. Ellers var det synodemøte denne helga og den gjenvalgte synodepresidenten skulle presenteres på gudstjenesten. Alle som deltok på synodemøte fra de ulike distriktene skulle også presenteres, ellers var det ørten kunngjøringer og nattverd (og da er det selvfølgelig sånn at alle skal opp og knele rundt alterringen). Så gudstjenesten varte ca 4 timer:-P Men det var bra å være tilbake på en gudstjeneste i kirka i Ifanadiana og sitte kjempetrangt i benkeradene ved siden av talerstolen sammen med resten av koret.

Ellers har jeg fått hengt litt med en tidligere haldstudent som er lege i SOFASPAN (integrert landsbyprosjekt) og forresten også går i koret. Hun er god i norsk, skjønner ikke at det er mulig å lære norsk så godt på et år! Utrolig koselig å være med henne. Det er godt med noen man kan snakke litt mer med enn bare det overfladiske (min gassisk duger nemlig ikke til noe mer enn det).

Jeg er altså glad at jeg kom en bitteliten tur til Ifanadiana, og oppholdet svarte til forventningene. Nå sitter jeg her i Antsirabe og lurer på om jeg får muligheten til å kommet ”hjem” noe mer før jeg drar til Norges land…